Etter mange år i herrelagets gamle drakter var Pernille lei av å bli behandlet som en minoritet på banen. Hun bestemte seg derfor for å ta saken i egne hender og lage fotballtøy og treningsklær spesielt tilpasset jenter. Dette ble starten på Gardien Sports – Skandinavias eneste fotballmerke for jenter. Vi synes det er veldig kult at det blir rettet enda mer fokus på likestilling i idrettsnorge og har tatt en prat med Pernille Gardien for å høre mer.


 

«Jeg begynte å spille fotball da jeg var veldig ung. Jeg har tre brødre, to storebrødre som spilte fotball aktivt. Moderklubben er Spjelkavik IL, og nå spiller jeg for AaFK Fortuna. Jeg bodde fem år i Oslo og spilte i Stabæk i et år da jeg begynte på NTG på siste året mitt på videregående, deretter var jeg i Vålerenga, og en liten tur innom Røa og Grei. Jeg er en litt utålmodig sjel, og mikset med å ville veldig mye har jeg vært litt rundt omkring. De siste årene har jeg spilt i Nederland, England og Danmark, men på grunn av koronasituasjonen havnet jeg hjemme i Ålesund.»

«Jeg har jo egentlig siden jeg var liten brent for at jentefotballen skal få mer respekt og at vi skal opp og frem og har aldri funnet meg i at jeg har blitt behandlet annerledes fordi jeg er jente. Så det har alltid har ligget litt i meg, at jeg skulle konkurrere på lik linje som brødrene mine og jeg skulle være like god som de. Jeg var ikke okay med at fordi de var gutter så var de bedre enn meg. Så det har vel alltid ligget i kortene at jeg skulle gjøre noe som det jeg gjør nå. Det første jeg tenkte var egentlig at jeg ville lage fotballsko, fordi det var umulig å finne fotballsko som passet. Jeg har 37 i skostørrelse og da lager de ikke voksensko, kun juniorsko. Så det var egentlig sånn det begynte, også utviklet det seg til et klesmerke som det er nå».

 

Har du tenkt til å lage fotballsko etterhvert?

«Det hadde jo vært veldig gøy, men det ligger mye mer teknisk bak det. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle starte i forhold til at det er så mye patenter og lignende når det kommer til sko, så da ble det klær istedenfor».

 

Kanskje du kan ha et samarbeid etterhvert da?

«Ja, det hadde vært kult».

 

Men, hva er planen videre sånn fotballmessig, bare for å ta det først?

«Akkurat nå er planen å rykke opp med AaFK Fortuna! Og etterhvert begynne på en master.”

 

Så spennende! Men man må jo gjøre litt tilpasninger på drakter og klærne for jenter. Hvilke tilpasninger er det som må gjøres?

«Det aller største problemet er kanskje shortser. Vi har jo mye mer former enn det gutter har, så de er enten altfor store, for smale rundt lårene, for lange, eller for korte i livet. Det er så mye rart! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt med en shorts som jeg har følt meg helt ukomfortable i. Og det er kamp i garderoben om å få de beste størrelsene, hvis ikke risikerer man at de er altfor stramme eller at de ligger ned på knærne».

 

Har du avtale med noen lag enda?

«Nei, jeg har ikke det enda. Det er litt av planen etterhvert. Utfordringen er at de fleste har en utstyrsavtale som ofte er basert på pris. Og fordi jeg bare har dameklær, så er det vanskelig å få komme inn i en klubb som også har herre- eller guttelag».

 

Fordi de ofte bare har en avtale?

«Ja, de har ofte den samme avtalen for hele klubben. Så da er det jo et spørsmål om man er villig til å inngå en avtale som er litt dyrere og som kanskje bare gjelder damelaget og rekruttlaget for eksempel. I starten så kontaktet jeg veldig mange klubber, spesielt rene dameklubber, og folk er jo interesserte i prosjektet, men jeg kan ikke konkurrere på pris. Som en startup så er det veldig vanskelig mot de store merkene. Det er jo på en måte det å prøve å få de til å ville være med på noe større enn bare å endre utstyret da. De må se verdien i å bli med, at det er et signal man gir til klubben og jentene».

 

Hvis du får en avtale med en klubb, kan farger og logoer og alt gjøres etter klubbens ønsker?

«Ja, jeg kan tilpasse alt. Det er jo på en måte hele poenget! I jentefotballen må de som oftest kjøpe utstyret sitt selv og da kan de også i større grad velge hva de ønsker å kjøpe.»

 

Ja, idrettslagene er jo veldig opptatte av pris, noe som er forstålig siden det er så mange klubber som er basert på dugnad. Men hvis man kan legge valget over på foreldrene så er jo det sikkert bedre. 

«Hvis man uansett må gå og kjøpe klær fra sportsbutikken, så er det kanskje litt lavere terskel for å legge inn noen ekstra hundrelapper for at klærne skal sitte fint. Jeg har absolutt troen på at jeg kan få avtaler med klubber etterhvert.»

 

Hvordan klarte du å starte med det her, tok du bare kontakt med en fabrikk eller hvordan startet du selskapet?

«Det har vært og er fortsatt en lang og pågående prosess. Jeg begynte i starten av videregående å tenke ut ideen og finne ut hva det skulle bli. Også tok jeg en bachelor hvor jeg på mange måter fikk litt mer teorien bak det å starte noe. Deretter prata jeg bare med så mange som mulig om ideen. Det er alltid noen som kjenner noen eller noen som har et tips som får meg til å tenke at «åja, kanskje jeg kan gjøre det sånn?». Så det er jo litt tilfeldigheter, det er noe av det viktigste jeg har lært igjennom denne prosessen, det er bare å prate med folk. Så sånn begynte det egentlig.»

 

Jeg vet at dere er opptatt av miljøet, men hvis du skal forklare det litt kort, hva er det dere gjør for å produsere og levere så miljøvennlig som mulig?

«Det er faktisk veldig vanskelig å gjøre det veldig miljøvennlig på mange måter, spesielt når man er så liten som jeg er. Jeg driver det helt alene og alt drives fra egen lomme. Så det viktigste for meg nå er at jeg er bevisst og hele veien prøver å finne den beste og mest miljøvennlige løsningen. Når jeg får en pakke for eksempel, så er jo pakken pakket inn i plast og jeg blir sånn «hva kan man gjøre?».  Så på det stadiet jeg er nå tror jeg det handler mer om at man er bevisst og hele veien prøver å ha litt fokus på det og prøver å finne de beste løsningen og gjøre det man kan med det man har på en måte.»

 

Også er det vel lettere desto større man blir?

«Det er jo kanskje det mest miljøvennlige jeg gjør nå, det at jeg tar inn veldig lite om gangen sånn at jeg selger det ut og ikke sitter igjen med noe. Jeg tenker ofte på om det er innafor at jeg sender det videre i en vanlig plastpose som ikke er resirkulert, men hvis jeg skal ta det ansvaret så seriøst så kommer det ikke til å gå rundt. Så det er absolutt enklere når man er større og har mer ressurser. Så målet er jo at jeg bare skal gjøre mer jo større jeg blir.»

 

Hva tror du mer tilpassede drakter og treningstøy kan bety for likestilling i idretten?

«Jeg tror først og fremst, at det har litt med det signalet som blir sendt ut. Man kommer inn i en garderobe, man får utdelt drakter til kampen, også tenker man bare at «denne passer ikke», «jeg må opp tre størrelser for at den skal sitte okay» eller «vi må klippe ut innershortsen». Jeg sto senest i går og klippet ut innershortsen på shortsen min. Man får bare en følelse av at vi ikke blir tatt seriøst, det skjer jo igjen og igjen og tilslutt så er man bare vandt til det. Selvfølgelig så vil vi jo føle oss mer komfortable og vi føler oss bedre og ser bedre ut, men hele poenget er jo det at vi skal bli tatt seriøst og vi skal få klær som passer til oss. Det må jo være det minste vi kan forvente tenker jeg.»

Ja, for fokuset bør jo være på spillet på banen, ikke bare på hvordan du ser ut når du går ut på den. 

«Ja ja, helt klart. Selvfølgelig har det noe å si om man går ut og føler seg ukomfortabel og drar i klærne og tenker «hvem er det som er her nå og ser på at shortsen går opp i rumpa». Det tar jo vekk fokus. Jeg har jo fått litt kommentarer her og der om at jeg «jobber for likestilling, men skal ha kortere shortser og se mer sexy ut», men det er jo ikke dét det handler om. Det handler om at vi skal ha på oss noe som vi kan føle oss komfortable i.

 

Det er kjipt at det skal være sånn, men vi får håpe at det til slutt er en selvfølge at alle jenter får jentedrakter. 

«Ja, man kan jo tenke at det er overfladisk at man skal lage klær, men for meg så blir det bare en del av den jobben mot at vi skal bli mer likestilt. Det er jo selvfølgelig ikke den kleskampen som er den viktigste, men det er en god start og da kan jeg gjøre den delen. Det er viktig å bare sette fokus på det. Det er jo ikke alle jenter som vil ha en kortere shorts, det er jo mange som er fornøyde sånn som det er også, men dette er for alle de som ikke er fornøyde og som vil ha et annet tilbud. Det er jo det jeg har lyst til å få ut med Gardien Sports også, at vi skal kreve mer og vi fortjener mer, om man gjør det med shorts eller hva som helst.»

 

Har du drevet med noen andre idretter?

«Ja, jeg har spilt håndball. Jeg spilte håndball frem til jeg var 16 og på en måte måtte velge.»

 

Var det samme problemet der?

«Nei, det var jo ikke det. Det ansees litt mer som en kvinneidrett.»

 

Hva er planen videre da? Jeg så at dere akkurat har lansert noen nye treningsklær. 

«Ja, det siste året har vært en slags testfase for å se litt hva det er folk vil ha. For det er klart, jeg har jo lyst til å lage mye, men det er jo ikke alt som slår like bra an. Det er jo også fordi veldig mange spiller på et lag og de har lagklær, så det er jo litt sånn nå at vi må prøve å finne ut hva som funker best, for deretter å videreutvikle de tingene. Timing er viktig! Jenter nå er jo vandt til de klærne de har og ser kanskje ikke helt behovet enda. Den kolleksjonen jeg kom med nå er jo på en måte unisex, og det er viktig å påpeke at det er ikke sånn at alt jeg lager skal være tight og kort. Jeg liker å ha en shorts som er kort og sitter bra, men jeg liker å ha på meg en stor genser over. Så jeg føler kanskje at med den nye kolleksjonen treffer jeg enda fler».

 

Har du vurdert å lage klær for gutta også?

«Det er litt morsomt at veldig mange gutter spør meg om det! Men så tenker jeg at de har jo så mye å velge i allerede. Alt som finnes er jo laget til gutter, selv om de kaller det unisex. Jeg lager klær for jenter, men det passer jo også til gutter, så da tenker jeg at vi heller kan snu det slik at jentene blir utgangspunktet også kan guttene begynne å bruke våre modeller i stedenfor. Brødrene mine går rundt i alt jeg lager. Gutter har jo mye enklere kropper enn det vi har, så det meste passer jo til de. Selvfølgelig, hadde en klubb sagt at de ønsker å bruke Gardien Sports, så er det ikke vanskelig for meg å lage herreklær også, fordi de fleste mål er jo laget for menn. Det vanskelige har jo vært å endre alle målene til fabrikken slik at de passer kvinnekroppen. Herreklær er enkle».

 

Hvordan er det klubber kan kontakte deg hvis de ønsker å komme igang med dette?

«Det hadde vært sykt gøy hvis noen hadde lest dette og ønsket det for sine lag! Jeg tenker at det beste er å ta kontakt via nettsiden vår (https://www.gardiensports.com) eller Facebook (https://www.facebook.com/gardiensportss/). Eller så kan de bare sende meg en mail på [email protected].